Død over Janteloven

Fanget eller fri?

Er du villig til å sloss for Janteloven?

[learn_more caption=»Dette er Janteloven – klikk på pil til høyre ->»]

Du skal ikke tro at du er noe.

Du skal ikke tro at du er like så meget som oss.

Du skal ikke tro du er klokere enn oss.

Du skal ikke innbille deg du er bedre enn oss.

Du skal ikke tro du vet mere enn oss.

Du skal ikke tro du er mere enn oss.

Du skal ikke tro at du duger til noe.

Du skal ikke le av oss.

Du skal ikke tro at noen bryr seg om deg.

Du skal ikke tro at du kan lære oss noe.

Du tror kanskje ikke at jeg vet noe om deg?

Kilde: Wikipedia/Aksel Sandemose, 1933[/learn_more]

Janteloven er som et gjerde rundt meg, den beskytter meg mot alt som skjer utenfor meg selv. Der kan jeg stå og se ut på alle andre rundt meg, se at de lykkes, eller mislykkes. Derfra kan jeg spotte de som lykkes, og håne de som mislykkes. Irritere meg over de som får til det de prøver på, og godte meg over de som feiler i sine forsøk.

Samtidig hindrer gjerdet at de der ute ser meg, den jeg egentlig er. Mine feil og mangler blir da usynlige for alle som kan skade meg. Janteloven er en utmerket unnskyldning for å stoppe egen utvikling, for å hindre meg selv i å bli mer enn jeg allerede er.

Jeg er ingen tilhenger av Janteloven – jeg er FOR menneskelig utvikling og suksess!

Hvis jeg tar ned gjerdet rundt meg blir jeg sårbar, jeg ser meg selv like mye som jeg ser de rundt meg. Inni meg kverner følelser av usikkerhet, utilstrekkelighet og manglende verdighet. Er jeg verdifull? Er jeg god nok? Hvis jeg mangler Janteloven, og det den representerer, mangler jeg da beskyttelsen mot både min egen fiasko og min egen suksess?

Jeg kan ikke lenger spotte de andre, godte meg over deres nederlag, bue på dem for deres seier eller håne dem for deres suksess. Hvis jeg selv fremstår som sårbar, er jeg da svak? Tenk om jeg lykkes, og noen blir misunnelig på meg. Det er vel best jeg holder meg selv tilbake, glir inn i mengden og glemmer at jeg har muligheter…

Hvem fant egentlig opp Janteloven? Aksel Sandemose skrev den etter hvert velkjente teksten (se over), og hans utgangspunkt var neppe en hyllest til det han selv setter ord på. Tenk at vår verden allerede da hadde utviklet en så «sterk» innsikt i andre (i motsetning til selvinnsikt).

Hva hadde skjedd dersom vi heller hadde satset på selvrespekt, selvtillit og ansvar for våre egne tanker og handlinger? Nå, åtti år etterpå, hvordan hadde Kari og Ola Nordmann sett på seg selv da? Jeg vil starte nå.

Er du villig til å sloss for Jantelovens død? Jeg er!

Jeg tror på min egen kraft, mine egne ressurser og mine evner. I meg selv finner jeg alt jeg trenger for å lykkes (eller mislykkes, hvis det er det jeg vil). Ved å se innover i meg selv i stedet for utover mot de rundt meg kan jeg utvikle meg selv til noe mer enn jeg allerede er. Jeg kan:

  • være mer bevisst
  • øke min tilstedeværelse, både innenfor og utenfor meg selv
  • bygge opp min egen selvfølelse
  • utvide min selvrespekt
  • være raus og empatisk

Og det er bare begynnelsen…

Frank O.

1 Comment

Leave A Response

* Denotes Required Field