Luke 1 – Preludium

Luke 1

Fredag og skoleslutt. Det var en vanlig dag på alle vis. Tilsynelatende, i hvert fall.

Den kalde lufta var skarp og klar, og i øst hang det tunge, mørke skyer. Det var tydelig at det ville bli snø ganske snart. Og den snøen kom nok til å bli levert på raske vinders vinger. Værmeldinga hadde nemlig varslet stiv kuling, med mulighet for storm. Med ti blå grader ville det bli lite gjestmildt utenfor husveggene.

Mikkel sto utenfor skolen og ventet. Han hadde avtalt å møte lillesøstera si her. Faren deres skulle plukke dem opp klokka tre, og han var som regel presis. Bare fem minutter igjen. Han så ikke Anni noen steder. Var det noe som skurret? Han hadde den velkjente dirringen i tinningen, den som han hadde blitt så vant til å ha når noe var i gjære.

En iskald gufs rundet hjørnet akkurat idet han så farens bil i rundkjøringen nedenfor skolen. Den tunge firhjulstrekkeren rullet opp ved siden av ham og stoppet. Vinduet på passasjersiden gikk ned, og faren bøyde seg over midtkonsollen og kikket først på Mikkel, deretter sveipet blikket hans over skoleplassen.

«Hvor er søstera di?» spurte han.

«Jeg har ingen anelse.»

Akkurat da rundet Anni det borterste hjørnet av skolen, hun kom løpende mot dem. Selv på lang avstand var det tydelig at noe var feil, hun hadde et skremt uttrykk i ansiktet. Heseblesende vrengte hun opp bakdøra med det samme hun kom frem til bilen, og hoppet inn uten å ta av seg sekken.

«Kom igjen, vi drar», nærmest hveste hun til broren og så på ham med svarte øyne.

«Hva i alle verden er det med deg?» Mikkel kikket spørrende på henne.

«Kom igjen, Mikkel, vi drar.» Faren dro igjen vinduet og satte bilen i gir.

Mikkel la sekken sin inn i baksetet og hoppet inn i passasjersetet. Bilen begynte å rulle før han hadde fått på seg bilbeltet, så han klikket det fort på plass.

De tre i bilen begynte å snakke akkurat på likt, og faren humret litt av dem.

«Anni, hva er det som skjer?» Han kikket på datteren gjennom bakspeilet.

«Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal si det», begynte hun.

Anni var en aktiv jente, hun drev på med både turn, svømming og karate. I tillegg var hun en av ildsjelene i jenteklubben Sjakk Matt, som besto av fire jenter som hevdet seg på distriktsnivå i sjakk. Siden hun begynte i åttende hadde hun lagt mye tid i både skolearbeid og fritidsinteresser. Likevel så det ut til at hun hadde tid til venner utenfor aktivitetene sine, og til og med en kinotur i ny og ne.

«Jeg snakket nettopp med Dorthe, hun hadde blitt ringt opp av moren sin. De hadde snakket om et eller annet som hadde med faren å gjøre», sa Anni.

«Han har blitt kalt ut på hasteoppdrag, og hele avdelingen hans i Forsvaret reiste i formiddag. Fire helikoptre landet på plenen utenfor Politihuset, og plukket opp både dem og en masse utstyr. Ingen ville si noe om hverken hva det var, eller hvor de dro.»

«Og så kom Peder bort og fortalte at moren ikke kom hjem fra jobb engang, hun hadde reist direkte til London sammen med noen Peder ikke visste hvem var.»

«Pappa, hva jobber egentlig moren til Peder med?»

Det ble stille i bilen en stund. Etter noen skikkelig lange sekunder gløttet faren bort på begge barna sine. Ansiktet hans var kledd i en alvorlig mine. Han kikket fremover igjen for å følge med på hvor han kjørte.

«Jeg vet ikke helt hva som foregår», sa han sakte. «Både moren deres og jeg er også kalt ut på oppdrag, sammen med en god del andre fra universitet.»

Foreldrene til Mikkel og Anni jobbet begge som arkeloger, med ukjente fortidskulturer som spesialfelt. De hadde møttes som nyutdannede arkeloger under en stor utgraving i Italia. Ganske tilfeldig hadde de møttes i en middag som ble arrangert av den norske konsulen i Venezia. De hadde blitt sittende sammen langt utover natten, og pratet om alt fra Atlantis til fjerne planeter. Denne historien var velkjent i familien, så det var ingen som løftet et øyebryn lenger når mysterier og rare historier dukket opp, noe som ofte skjedde i forbindelse med familiemiddager.

«Vi drar til Svalbard allerede i kveld, det er chartret et eget fly til oss», sa han.

«Hæ, hva mener du?» skvatt det ut av Anni. «Hva skal vi gjøre da, skal vi være med, eller?»

«Nei, dere skal til farmor. Vi har fått godkjent hjemmeundervisning frem til jul. Dere blir hentet i Skarsvika klokka fem i ettermiddag.»

«Åh, så det var dette jeg kjente i tinningen», tenkte Mikkel for seg selv. Det rare var at han kjente det fortsatt, det var bare litt annerledes nå, mer intenst og samtidig litt langt unna.

«Jippi», sa Anni ironisk. «Litt av en julekalender…»

Stillheten i bilen var øredøvende.

 

[ du kan laste ned hele kapittelet i PDF-format her ]

Leave A Response

* Denotes Required Field