Luke 4 – Preludium

Preludium luke 4

Luke 4

«Hva har alt dette med moren til Peder å gjøre. Og faren til Dorthe?» Mikkel kikket på moren, og deretter på faren, som begynte å fortelle først.

«Dere vet vel litt om hva faren til Dorthe jobber med, ikke sant? Han er i en avdeling i Forsvaret som jobber med sikring av naturlige ressurser og øko-kriminalitet på et globalt nivå. Denne enheten samarbeider med mange norske enheter, og i tillegg har de et utstrakt samarbeid med tilsvarende enheter fra mange land rundt i verden.

Siden i fjor har de vært koblet inn i denne saken, ettersom det vi muligens er i ferd med å oppdage kan ha stor innvirkning på den militære balansen i verden. De dro i formiddag til et ukjent sted i Europa for å møte noen av de andre, utenlandske spesialenhetene.»

«Moren til Peder jobber i Utenriksdepartementet,» fortsatte moren.

«Hun er rådgiver for en internasjonal gruppe med spesialister som prøver å finne ut hvordan et mulig funn skal håndteres i forhold til alle nasjonene på kloden. Funnet kan potensielt påvirke hele verdens befolkning, og det er avgjørende at dette håndteres på en god måte. De er samlet i London nå for å gjøre seg klare for å dele dette med verden, hvis det blir nødvendig.»

«Men hva er det egentlig vi snakker om? Hva er det som er så hemmelig og skummelt med dette» spurte Anni.

Oskar reiste seg opp og gikk bort for å hente veska si. Han tok den med bort til bordet, og dro ut en bunke dokumenter. Etter å ha bladd litt i papirene la han to ark på bordet. Det var to rare merker eller symboler på hvert ark.

«Dette er omtrent alt vi vet, bortsatt fra det som blir fortalt i sagaen.»

Han kikket bort på de to ungdommene, og satte seg ned igjen.

«Det dere ser her er tegn som kan bety noe om en ukjent kraft, en ukjent energi. Og et eller annet binder disse tegnene sammen. Vi vet bare ikke hva det er.»

«I følge sagaen finnes det noen steder i verden der disse tegnene hører hjemme. Hvis tolkningene er riktige finnes det en form for innganger, eller portaler, som gir adgang til en verden vi enda ikke har sett. Det blir blant annet nevnt noe om kalde og varme steder, og vi er ganske sikre på at et av de kalde stedene kan være nettopp Svalbard.»

«Og hvis vi finner det vi tror vi leter etter, er det avgjørende at dette kommer menneskeheten til gode, og ikke blir kontrollert av nasjoner eller grupperinger som ønsker å bruke det som en maktfaktor. Eller for å tjene penger på det»

Han plukket opp arkene og la dem tilbake i veska si.

Julie begynte å rydde av bordet.

«Folkens, vi må få opp dampen! Jeg tar meg av kjøkkenet og maten, så begynner dere å pakke. Vi kjører om en havltime, sånn at vi rekker avtalen i Skarsvika.»

Anni og Mikkel skyndet seg opp for å pakke hver sin bag. De hadde vært på så mange turer opp gjennom årene at de visste godt hva de trengte å ta med seg. I tillegg visste de at farmor hadde et reservelager av klær som passet dem, om de skulle glemme noe.

Kort tid etterpå sto de begge i gangen, med bagene ferdig pakket.

«Er det noe spesielt vi trenger å ta med oss, ettersom vi ikke vet hvor lenge dere blir borte?» ropte Mikkel mot foreldrenes soverom.

Faren stakk hodet ut av døråpningen.

«Ta med dere skolesakene, dere skal jo ha undervisning fremover. Og kanskje er det en idé å ta med snowboard eller noe dere kan holde på med i snøen, ettersom det ser ut til å bli en god del snø. Og hver deres lommelykt kan jo være kjekt», sa han.

«Hvis du henter lommelyktene kan jeg ta frem snowboard og støvler», sa Mikkel til Anni.

De gikk i hver sin retning for å finne de siste tingene. Etter noen få mintter var alle klare, kofferter og bager pakket, og alt plassert i gangen.

Oskar stakk hånda ned i jakkelomma og tok frem en enkel mobiltelefon.

«Her, ta med dere denne telefonen. Den er skjermet, og kan brukes bortimot overalt. Det kan hende at vi får behov for å kontakte dere utenfor det vanlige mobilnettverket,» sa han til barna sine.

«Wow, dette høres jo nesten ut som en sånn spion-greie», sa Anni.

«Kult!» sa hun, og gliste bredt.

Julie åpnet døren, og de gikk ut for å laste tingene sine i bilen. Oppå skiboksen på bilen satt det to skjærer helt inntil hverandre. Mikkel lurte på om det var de samme som i sted? Med det samme de gikk ned de få trappetrinnene mot bilen flakset de avgårde.

Det var blitt helt mørkt ute nå, og snøen lavet ned. Vinden hadde slettes ikke avtatt, så det var nærmest snøstorm der ute. Snøfillene føyk forbi gatelysene, der var det lett å se hvor mye det egentlig snødde. De skyndet seg, og lempet alt inn i bagasjerommet. Mikkel fikk snowboard og støvler opp i skiboksen.

Oskar startet opp bilen og begynte å børste snøen av rutene. Julie småsprang opp til inngangsdøren, forsvant på innsiden et øyeblikk og kom ut igjen med en liten bag. Hun låste døren, tok et raskt overblikk over huset og gikk ned til bilen.

«Da er vi klare, til og med foran skjema», sa hun idet hun satte seg inn.

«Skarsvika neste, Lennart venter nok på oss allerede. Er dere ok?»

Hun kikket bak på Anni og Mikkel.

De nikket.

«Jeg har bare litt sommerfugler i magen», svarte Anni.

«Hm, sommerfugler i vinterland», kommenterte Mikkel og smilte.

[ du kan laste ned historien så langt i PDF-format her ]

Leave A Response

* Denotes Required Field