Luke 8 -Preludium

Luke 8 - Preludium

Luke 8

En dukkert i morgensola var en ypperlig start på oppholdet deres i Solvika. De tørket seg og gikk inn for å lage frokost. Mens de satt og spiste fortalte Anni og Mikkel resten av historien fra dagen før, og farmor lyttet interessert. Når Mikkel nevnte det faren deres hadde husket fra barndommen ble først farmor litt flakkende i blikket, deretter smilte hun lurt.

«Jaså, så han husker det, ja. Farfar skjønte at vi hadde sagt mer enn vi hadde tenkt å gjøre, og vi trodde han var for liten til å skjønne noe av det.»

«Så hva vet du om Søylesletta, da?» spurte Mikkel farmor.

«Det skal jeg fortelle dere, men da trenger vi god tid. Nå skal vi heller fokusere på det jeg har lovet å bidra med, nemlig hjemmeskole. Inspektøren har sendt over ukeplanene deres, så jeg har oversikten over hva dere skal gjøre. Bøkene har dere med, så det skal gå greit. Mikkel, du har tentamen i engelsk på fredag, ikke sant?»

«Ja, det stemmer», sa Mikkel. «Men hvordan skal vi få til det?» undret han.

«Det løser vi lett med internett og videosamtale. Skoleledelsen har oversikt over alvoret i situasjonen, og har derfor fått midler til å ta inn en vikar som kan jobbe med deg en til en denne gangen. Det kommer til å gå bra», sa farmor muntert.

Ettersom farmor hadde vært lærer i så mange år visste hun godt hva som skulle til for å både motivere og engasjere. Hun var en smidig lærer, med interessante tanker rundt fagene de gikk gjennom. Og friminuttene var rause.

«Jeg vil at dere skal finne dere hver deres bok i biblioteket her, så kan dere bruke den som grunnlag for både norsk, engelsk og historie. Velg hvilken som helst bok dere vil, så lenge den er mer enn tretti år gammel. Når dere har lest den begynner vi å studere både språket, endringer frem til nå, og mulige påvirkninger denne ene boken kan ha hatt for dagens samfunn. Ok?»

De var lett for begge to å akseptere utfordringen, de visste at det flommet over av interessante bøker hos farmor. Både hun og farfar hadde vært ivrige lesere, like mye i forhold til jobb som til deres egne interesser. Spennet i bøker var stort, det var alt fra historier om egyptiske faraoer til fluebinding og søm.

Ivrig gikk de inn på biblioteket for å finne hver sin bok.

Farmors bibliotek var stort. Eller enormt, egentlig, tatt i betraktning at det var et privat bibliotek i et vanlig hus. Det var høyt under taket i det gamle huset, og de fleste rommene var store. Dette hadde utvilsomt vært en spesielt staselig gård allerede den gangen farmors besteforeldre bygget den.

Biblioteket var i den borterste enden av huset, med høye vinduer både mot sjøen og skogen. To vegger var helt dekket med bokhyller, det sto en trappestol klar for å komme til de øverste hyllene. Bøkene var sortert etter emne, og ryggene på mange av bøkene viste at dette var en boksamling med en lang historie. Mange av bøkene var prakteksemplarer, håndlaget med faglig kunnskap og masse kjærlighet.

Mikkel gikk målrettet bort til området med bøker om arkitektur. Han ønsket å sette seg litt inn i det farfaren drev med, for å bli litt bedre kjent med han, på en måte. Farfar Vince, eller Vincent som han egentlig het, gikk bort rett etter at Mikkel ble født. Han var en del eldre enn farmor, men var likevel ganske ung da han døde.

På en reise i Østen hadde han blitt bitt av en slange, og selv om bittet hadde blitt behandlet raskt ble han aldri helt seg selv igjen. Han kom seg hjem til Norge og Solvika, men han visnet mer og mer bort. Da han fikk lungebetennelse ebbet livet ganske raskt ut, immunforsvaret hans var nok ganske dårlig.

Farmor hadde sørget en kort stund, men både hun og farfar hadde et spesielt forhold til hverandre, til naturen og til livet.

«Livet er en reise, og en dag er reisen slutt.» Det var farmors grunnleggende syn på tilværelsen. Lev nå mens reisen pågår, det er for sent etterpå. Så livsglede og livslyst var noe hun holdt høyt.

I en av de nederste hyllene traff sola en bokrygg med gullpreg, og naturlig nok pirret det Mikkels nysgjerrighet. Han tok frem boken. «Ancient Architecture and the Icons of Human Spirit». Tittelen var preget med gammeldagse bokstaver i ryggen. Forsiden var en svært forseggjort illustrasjon, preget med tynne gullstreker ned i det mørke skinnet. Det var en skikkelig murkloss.

«Fortidens arkitektur og symbolene på menneskets ånd», oversatte Mikkel for seg selv. Han bladde i boken. Den luktet gammelt. Og litt søtt krydderaktig.

Anni kikket litt rundt først, og endte opp med å saumfare bøkene om polekspedisjoner. Hun fant til slutt en hun ville lese, den handlet om nordmenn på oppdagelser i Antarktis. Hun skjønte fort hvorfor nettopp denne fenget, den minnet henne om morens onkel Hans.

De tok med seg bøkene tilbake til kjøkkenet. Farmor satt ved spisebordet, hun bare kikket ut av vinduet. Det murret i tinningen til Mikkel, og Anni plukket opp stemningen i rommet.

«Farmor, hva er det?» spurte hun forsiktig.

Farmor kikket taust ut av vinduet en stund, før hun snudde seg mot dem.

«Professor Kaldvik fra universitet ringte nettopp. Dere kan legge fra dere bøkene. Kom og sett dere», sa hun stille. De satte seg ned og kikket urolig på farmoren.

« Det har vært en ulykke på Svalbard. Hele teamet hadde vært ivrige etter å komme i gang med utforskingen av gruven, og en gruppe på seks hadde dratt ned i gruven allerede i formiddag. Moren og faren deres var med. De hadde hatt kontakt med dem, og de hadde funnet sprekken. Like etterpå ble kontakten brutt, og før de visste ordet av det kollapset hele gruven. Ingen vet enda hva som har skjedd, de vet bare at store deler av gruvegangen er totalt ødelagt.»

De satt i stillhet, de prøvde å ta inn det hun hadde fortalt. Dagen var plutselig blitt mørk, selv om sola fortsatt skinte utenfor.

[ du kan laste ned historien til og med luke 8 i PDF-format her ]

Leave A Response

* Denotes Required Field